SYKT!!!!
Det er den beste beskrivelsen jeg har av Rally Finland!!!
Veronica og jeg dro over mandag morgen, tirsdag og onsdag var det gjennomkjøring,
og det var ingen tvil om at det kom til å bli et raskt løp. Vi merket at det var vanskelig
å skrive noter, siden det er vanskelig å bedømme hva som er bakketopper og hopp,
og ikke minst hvor store hoppene egentlig er.
Briefingen fra teamet før løpet var grei, kom gjennom med hel bil! Ikke push men la
farten komme gradvis.
Tosdag var det klart for shakedown og SS1.
Jeg merket på shakedown at det var lenge siden jeg hadde kjørt Rally på helt ukjente
veier og bare kunne stole på notene og ikke noe veiminne. Men etterhvert fikk vi opp
farten skikkelig å satte en god 3.tid.
Senere på kvelden var det klart for SS 1, men vi merket med engang at det ikke var
noe fart i bilen, først litt ut på prøvene gikk bilen mer normalt. Det skulle vise seg at
varmen gjorde at innsugstempraturen til motoren var for høy, noe som gjorde at
motoren gikk over i safe mode. Dvs at den kuttet 30% turbotrykk, flere grader tenning
og skrudde av anti lag systemet. Med andre ord var det ikke mye futt i bilen på SS 1
som for sikkerhets skyld startet opp en bratt slalåmbakke.
Fredag morgen, og 15 timer i rallybilen ventet oss når vi dro ut fra serviceparken.
Igjen merket jeg behovet for å få litt mer trygghet på å kjøre på noter på helt ukjente
veier, tydelig at jeg har blitt litt for vant med å kjøre på kjente veier her hjemme i Norge.
Heldigvis tok det ikke mange prøvene før farten kom seg veldig, og spesielt andre gang
gjennom prøvene kjørte vi mye bedre, men problemet med høy innsugstempratur i
motoren fortsatte, noe som gjorde at vi tapte mye på 1 spliten på nesten alle prøvene.
Dette er noe som måtte programeres om nøye og vi fikk ikke gjort noe mer med dette
på under løpet. Likevel var det viktigste at vi hele tiden nærmet oss tidene til dem beste.
Lørdag var det klart for nok en maratondag bak rattet, 160 km med fart skulle kjøres,
Denne dagen ble veldig opp og ned, mest på grunn at noter som ikke var skrevet bra
nok. Der notene var bra og bilen fungerte hang vi godt med toppen på split tidene, mens
andre steder er det tydelig at vi har en jobb å gjøre for å forbedre oss. Det vi syntes
er bra er at vi vet hvor tidstapet er, og at det er ting vi skal klare å gjøre noe med så lenge
Veronica og jeg får mer tid bak rattet!!
Om bare 2 uker er det igjen løp i Norge. Denne gangen er det bakkeløp i Varna som
står for tur, om alt går etter planen kan vi kjempe om Norgesmestertittel nr to for i år.
